Dette blir Julia (19) og Emils (20) største styrkeprøve i deres 470-karriere, som til sammenligning med mange av konkurrentene, er ganske kort. 470-klassen regnes som en svært vanskelig klasse å hevde seg i. Mange av den norske duoens konkurrenter har seilt i klassen i årtier.
– Ja, flere av dem kunne ha vært foreldrene mine, uttalte Julia etter å ha seilt i klassen i et års tid.
Julia og Emil begynte å seile 470 i 2022, og at de allerede i 2023 klarte å seile inn til bronse i U23-VM er blitt lagt merke til. For den bragden ble de da også kåret til Årets juniorer av Norges Seilforbund for 2023.
De stiller selvfølgelig til start med ambisjoner om å plassere seg høyest mulig på den endelige resultatlisten, men det er ikke å forvente – verken fra dem selv eller andre – at de skal kunne være med i de aller fremste rekkene. Under mesterskapet, som foregår i Palma på Mallorca, skal det imidlertid seiles om en europeisk nasjonsplass for OL i Marseilles senere i år.
– Den har vi i tankene, men konkurransen om den blir nok knallhard. Klarer vi den vil det være et stort pluss, men sjansen vår er nok størst når det skal seiles om fire «siste sjanse»-plasser i Hyères i april, sa Julia, da hun var innom NSFs kontor noen uker før VM.
I OL får 18 nasjoner delta i 470 Mix, og blant de europeiske nasjonene som ennå ikke har kvalifisert seg og som ventelig blir Julia og Emils hardeste konkurrenter om VMs ene OL-plass, er Italia, England, Tyrkia, Nederland og Polen. Disse nasjonene har seilere som før VM ligger foran Julia og Emil på verdensrankingen. Der er de norske seilerne for øyeblikket plassert på 48. plass.
VOKSEN OPPGAVE: Å seile VM i 470 er en voksen oppgave for Julia Jacobsen og Emil Forslund. Der møter de mange erfarne seilere: FOTO: Morten Jensen
Blant favorittene til å vinne årets VM er japanerne Keijo Okada og Miho Yoshioka. De er tittelforsvarere fra VM i 2023, og de har vist at de trives på regattabanene i Palma-bukten. I fjor vant de Trofeo Princesa Sofia Mallorca nettopp der. Favoritter er også Spanias egen toppduo som leder verdensrankingen og som seiler på hjemmebane: Jordi Xammar og Nora Brugman. Tyskland har tre fryktinngydende lag med en svært god resultatstatistikk, og i 470 er alltid franske seilere å regne med. ,
VM-tittelen kan imidlertid også like godt havne i Sverige, for Anton Dahlberg og Lovisa Karlsson, som vant EM i 2022 og sølv i OL i 2021, figurerer også høyt oppe på favorittlisten.
Det er utvilsomt er tøft felt Julia og Emil skal konkurrere i, og det er flere grunner til at nettopp 470 er en tøff klasse å hevde seg i.
Først og fremst er det snakk om at 470 er den eldste av OL-klassene, noe som tilsier at det er en klasse der utviklingen både når det gjelder utstyr og seilere er strukket maksimalt. Dessuten er det en klasse der skrog, rigg og seil har ulike leverandører og målene har har i noen grad toleranser. Det betyr at «set up» og tilpasning av utstyret spiller en viktig rolle.
– Det er mye mekking i en 470, men det er gøy å løse ulike problemer. Det gir en god følelse å seile en båt du selv vet er hundre prosent perfekt, er Julia og Emil skjønt enige om.
Den aller første 470-en så dagens lys for 61 år siden, i 1963. Da kunne den franske konstruktøren André Cornu se tegningene sine bli til virkelighet. Det første verdensmesterskapet ble arrangert i 1970 i Bordeaux i Frankrike og ble vunnet av et fransk brødrepar. I 1976 debuterte klassen i OL, og da som en klasse der det var fritt frem om det var damer eller herrer som seilte båtene. De konkurrerte på lik linje, men i praksis var det for det aller meste rene herrelag som deltok i OL. ,
ELDST: Den eldste 470-en som fortsatt er seilbar, er fra 1964. FOTO: Christophe Breschi
Til OL i 1988 ble klassen delt i egne herre- og dameklasser, og fra og med i år er 470-klassen definert som en mix-klasse i OL. Hvem som sitter til rors og hvem som står i trapes er det imidlertid opp til hvert enkelt lag å finne ut av, og enn så lenge fins det ikke noe fasitsvar på en optimal løsning. Den knytter seg nok snarere til seilernes fysikk enn kjønn, og normalfordelingen er i de fleste slik at den som sitter til rors er minst og lettest, mens den som står i trapes er lengst og tyngst. ,
Om bord i den norske 470-en er det Julia som styrer og Emil som står i trapes.
Det er dessuten av betydning at ikke den samlede vekten er for høy, for en kritisk fase i 470-seiling er i mellomvind der lette lag vil kunne plane mens tyngre lag ikke kommer opp i plan. Denne forskjellen var imidlertid mer uttalt tidligere enn den er i dag, da regattaene ble seilt på triangelbaner med to slørelegger i tillegg til lensen – fremfor dagens pølsebaner som utelukkende består av kryss og lens.
Verdensmesterskapet på Mallorca starter 27. februar og avsluttes med medaljefinale blant de ti beste søndag 3. mars. Og altså, i tillegg til medaljene skal det seiles om en europeisk nasjonsplass til OL. ,
Glipper den for Julia og Emil, får de sjansen igjen i Hyères i slutten av april. Der skal det seiles om fire plasser, men da skal de ikke bare konkurrere med europeiske lag, men mot alle OL-hungrige 470-lag i verden.
En OL-plass til Julia Jacobsen og Emil Forslund vil uansett være en ren bonus. Det er OL i 2028 de har satt seg som sitt store mål. Veien dit vil trolig by på mye spennende seiling og mange nye EM- og VM-sjanser for de norske seilerne.
MANGE ÅR FORAN SEG: Julia Jacobsen og Emil Forslund har fortsatt mange år foran seg i 470-klassen. FOTO: Ukjent
.svg){kind=small}