Mikkel har selv vært en aktiv seiler, men først og fremst har han hatt et hjerte som har brent for å fortelle og belyse hva seiling og seilsport handler om.
Mikkel startet som seiler i barneårene i en seilsnekke på Børsholmen i Asker, og han fikk sin første egne båt i konfirmasjonsgave i form av en grønnmalt Andunge som han kalte «Guffen». Og Mikkel avsluttet som seiler i Son rett før påske i en Drake sammen med OL-mesteren Peder Lunde jr.
I de over 65 årene som er gått mellom disse ytterpunktene, har Mikkel vært en aktiv seiler i en lang rekke klasser og vunnet tre NM-medaljer. Han har også lagt ut på flere eventyrlige turseilaser sammen med gode venner. Seilopplevelsene har vært mange.
Sin yrkeskarriere startet Mikkel som skipsmegler, men seilinteressen hans og lysten til å fortelle om den, ble etter hvert så sterk at han i voksen alder mer og mer inntok en rolle som skribent i seilmiljøet. Først i form av sporadiske manus til blant annet Seilas & Båtliv, men etter hvert ble han en sentral, fast skribent i Seilas og nå senest i SEILmagasinet.
Han har også skrevet flere bøker – blant annet om Peder Lunde jr., Jan Herman Linge, om kongens 8-meter «Sira» – og om alpinisten Atle Skårdal. Og da Norges Seilforbund stod i beit for å få fullført sitt jubileumsbok-prosjekt da vi rundet 50 år, tok han ballen og skrev jubileumsboken «Seiling i Norge» i løpet av få måneder. Helt til siste stund har Mikkel hatt en formidabel og imponerende arbeidskapasitet.
Som historieforteller har Mikkel bidratt til å vise bredden i seiling. Han har fulgt norsk seilsport med argusøyne, men han har også hatt stor interesse av å følge med på internasjonale regattabaner. Dette har gitt ham mange internasjonale kontakter, og mer enn noen annen har han gitt norske seilinteresserte førstehåndsinformasjon fra internasjonale seilpersonligheter. Ikke minst har dette skjedd i intervjuer i hans egen podcast i SEILmagasinet, som han har publisert over 200 utgaver av.
Tidligere generalsekretær i både NSF og i det internasjonale seilforbundet, Arve Sundheim, sier i noen ord på Facebook at Mikkel var en god sparringspartner for ham i ulike spørsmål.
I kraft av sitt internasjonale engasjement, har Mikkel også vært en interessert pådriver til å fornye og modernisere norsk seilsport. Et eksempel på det er at Mikkel var en sentral person da 49er-klassen, som en helt ny og spektakulær klasse, hadde sitt EM i Grimstad i 2002. Mesterskapet var en øyeåpner for i hvilken retning jolleseiling utviklet seg, men det var også et mesterskap der moderne formidlingsmåter og levende bilder ble benyttet.
Mikkel var nysgjerrig, og han var ikke redd for å utfordre og stille krevende spørsmål til sine intervjuobjekter. Han opparbeidet seg gjennom årene en stor kunnskap om seiling, og Mikkel hadde en imponerende hukommelse. Den kunne gi seg utslag i at han husket bedre og hadde en bredere innsikt selv, enn personene han skulle intervjue.
Mikkel hadde det ikke bare i pennen, han var også verbal. Derfor ble han hyppig benyttet som ekspertkommentator eller speaker som kunne krydre et arrangement med facts og anekdoter. Han var med i OL-sendingene til NRK om seiling fra 1996 til 2008, og han var speaker under flere Færderseilaser.
I Norges Seilforbund har vi opplevd Mikkel som oppriktig engasjert og interessert i forbundets arbeid. Han kan ha vært kritisk til hva som er blitt gjort eller til beslutninger som er tatt – og gitt uttrykk for det – men motivet hans for å stille spørsmål, har alltid vært at han har villet seilsporten, som han elsket og satte så høyt, det beste. NSF er svært takknemlig for den lidenskapen og det engasjementet Mikkel har vist for det vi alle brenner for gjennom alle disse årene.
Det har alltid vært hyggelig å møte Mikkel i ulike sammenhenger og i ulike regattaarrangementer; alltid jovial, varm, vennlig og hjertelig. Mange av oss vil se for oss smilet hans og høre latteren hans når vi tenker tilbake. Det er riktig når Ole Henrik Nissen-Lie skriver om ham i SEILmagasinet at «Mikkel nådde en høy alder, men han ble aldri gammel» – eller når president i NSF, Guro Steine, sier at «pensjonist var ikke et begrep i ordboken til Mikkel».
Mikkel Thommessen stod på til det aller siste. Om morgenen dagen han døde la han ut siste nytt om verdenscupregattaen i Hyères på SEILmagasinets nettside, hvoretter han dro til Bygdøy for å overlevere gamle seilerbøker til KNS. Det var der og da han ble rammet av slag, bokstavelig talt med kunnskapen sin som ballast, og kanskje kunne han ikke komme nærmere det som har vært hans liv og virke når livet først skulle ta slutt, enn akkurat slik.
Norges Seilforbund og seil-Norge er blitt en stor og ekte seilentusiast fattigere. Mikkel Thommessen vil bli savnet og husket av et helt land med seilere.
.svg){kind=small}