Et dommerløft for seil-Norge – uten at det koster skjorta

Hvordan kan klubber arrangere regattaer med god dømming uten at kostnadene løper løpsk? Dommerfagansvarlig Norges Seilforbund, Esben Keim, deler konkrete råd for smartere løsninger, bedre kultur og sterkere rekruttering.
Thomas Nilsson
11.2.2026
Fullt fokus: Direktedømming krever god situasjonsforståelse
Morten Jensen - NSF

Da klasseklubbene nylig var samlet til sitt årlige klasseklubbforum, var ett tema særlig engasjerende: Hvordan sikre god og rettferdig dømming – uten at budsjettet sprekker?

Esben Keim, dommerfagansvarlig i Norges Seilforbund, mener svaret ligger i smartere organisering, tydeligere dialog – og en kulturendring i hvordan vi tenker dommerrollen.

Esben Keim, dommerfagansvarlig i Norges Seilforbund, brenner for rettferdig og bærekraftig dømming

Dommere på budsjett – konkrete grep som virker

Flere arrangører opplever at dommerkostnader gjør det krevende å gjennomføre regattaer. Spesielt formater som krever flere dommerbåter kan bli kostbare når reise, opphold og honorar legges til.

Keim peker på flere enkle tiltak:

  • Utdanne dommere i egen klubb som kan bidra på dugnad
  • Tenke kreativt rundt overnatting – for eksempel i medlemsbåter
  • Legge til rette for enkle måltidsløsninger
  • Oppfordre til samkjøring og tidlig bestilling av rimelige reiser
  • Ha dialog om honorar – og prioritere unge dommere som faktisk trenger det

– Det viktigste er at forventninger og rammer er avklart når dommerne inviteres. God kommunikasjon skaper forutsigbarhet og reduserer kostnader, sier han.

Hvor mange dommere trenger vi egentlig?

Et vanlig spørsmål for arrangører er: Hvor mange dommere trengs for å gjennomføre et rettferdig arrangement?

Her gir Esben Keim noen tydelige anbefalinger basert på format og feltstørrelse:

  • Direktedømming (Appendiks UF):
    1 dommer per 5 båter (1:5-ratio). Maks 5 dommerbåter ved 25 båter. For høringer på vannet (som i Seilsportsligaen) anbefales to dommere – og det bør alltid være to dersom man skal holde høring på vannet.
  • Dommerobservasjon:
    Minimum 1 dommer og 1 båt.
    Ved mer enn 7 båter: 2 dommerbåter anbefales.
    Ved mer enn 20 båter: 3 dommerbåter anbefales.
  • Banedømming (Appendiks P/R42):
    Minimum 1 dommer og 1 båt. Ved felt over 10 båter bør man ha minst 2 dommerbåter – det er krevende for én dommer å følge mer enn 5–6 båter.
  • Jury:
    For NM kreves én juryleder og to medlemmer. Samme anbefales for NC. Juryen trenger ikke være på vannet og kan jobbe digitalt (f.eks. via Teams).
  • Internasjonal jury:
    5 personer. Kan deles i paneler på 3.
  • Regel 69-saker:
    Minimum 3 jurymedlemmer.
  • Antall dommere om bord i båt:
    Minimum 1 dommer, men det anbefales 2–3 for bedre observasjon og læring. Maks 2 dommere bør delta i selve vurderingen av regelbrudd.

– For klubbregattaer og regionale seilaser finnes det ikke faste krav, men det er viktig å ikke avvike for mye fra retningslinjene for NC og NM, sier Keim. – Det gir rettferdige seilaser og bygger tillit.

Dommerobservasjon gir raske og rettferdige avgjørelser på vannet


Avgjørelser på vannet gir bedre stemning på land

Keim er positiv til økt bruk av dommerobservasjon og direktedømming.

– Når avgjørelsen tas mens situasjonen er fersk, blir det ofte mer rettferdig. Dommeren er nøytral, og man unngår etterspill preget av ulike oppfatninger, forklarer han.

Han trekker også frem en viktig sideeffekt:
Bedre stemning på land.

– Når sakene avgjøres ute på banen, kan seilere og dommere møtes etterpå med fokus på neste seilas. Det bygger miljø og fellesskap.

Digitale juryer – et nyttig verktøy

Bruk av videoløsninger som Teams har blitt mer vanlig etter pandemien. Keim mener dette fungerer godt – dersom det planlegges riktig.

– Det krever god infrastruktur og tydelig fasilitering fra en som er fysisk til stede. I noen arrangementer er det mest effektivt å være samlet, men digitale løsninger er absolutt et godt supplement.

Klasseklubbene må stille krav

Et tydelig budskap fra dommerfagansvarlig er at klasseklubbene selv må ta ansvar.

– Tenk gjennom hvilket dommerformat dere ønsker. Still spørsmål til arrangøren allerede når NM eller NC tildeles. Hvordan skal dømmingen organiseres? Hvilke ressurser har klubben selv?

Tidlig dialog kan bidra til både bedre kvalitet og mer forutsigbare kostnader – og i beste fall lavere startkontingenter.

Et sterkt dommermiljø bygges med fellesskap og kompetanse.


Unge dommere – en investering i fremtiden

Rekruttering er en hjertesak for Keim.

– Yngre dommere gir mangfold, energi og sterk regelkompetanse inn i miljøet. De har mange år foran seg og kan bidra både som dommere og kunnskapsformidlere.

Han mener det kan være klokt å prioritere honorar til unge i studier eller etableringsfase – dersom midlene er begrenset.

– Min erfaring med unge dommere er udelt positiv. De er nysgjerrige, lærevillige og integreres raskt i miljøet.

En enkel start: Bygg kompetanse

For klubber som ønsker å utvikle sitt dommermiljø, men har begrensede ressurser, er rådet fra Keim både konkret og oppnåelig:

– Få sterke representanter fra klassen med på regionaldommerkurset i mars. Det går digitalt, er åpent for alle og gir både teoretisk godkjenning og styrket regelforståelse. Her får deltakerne innsikt i jury-, bane- og direktedømming – og alt skjer på Teams, uten krav til forkunnskaper.

Et slikt kurs gir ikke bare formell kompetanse, men også et viktig kontaktpunkt inn mot miljøet av aktive dommere og regattaledere.

– For øvrig er det bare å ta kontakt om det er spørsmål eller forslag, sier Keim.

Vil du vite mer om hvordan du kan utdanne dommere i klubben din?
📩 Ta kontakt med Norges Seilforbund